Dramatisk fødsel

I helgen og mandag begynner Mia å gi tegn på at fødselen nermer seg. Hun er urolig, peser (kanskje mest pga varmen) og hun graver. Natt til tirsdag 8/7 er forholdsvis rolig. Men om morgenen i sjutiden begynner hun å pipe. Hun er i gang med rier. Det meste av dagen foregår «etter boka». Inn/ut/inn/ut, piping, pesing og graving. Hun får pressrier kl.18.30. Kl.18.40 går fostervannet. «Etter boka» skal det da ikke gå lengre enn 2-3 timer før en kontakter veterinær. Tiden går……….. Jeg er ute flere ganger med henne slik at hun får gått på do og gått litt. Riene blir bedre etter det, men det kommer ikke noen valper. Kl.20.10 kontakter jeg veterinær. Han gir noen råd og ber meg ta ny kontakt etter 45min. Etter 45min er ståa den samme, så jeg får min svigermor til å kjøre oss til Finnsnes.

Undersøkelsen hos veterinæren viser at fosteret som sår fremst ikke er kommet ned i bekkenet. Det blir akutt keisersnitt. Jeg blir forberedt på at valpene kan være døde. Jeg tror dette må være de verste 45min i hele mitt liv…….

Men heldigvis er det liv i alle tre. To tisper og en hanne. Den ene tispen er veldig liten. Lillemor vil ikke patte av moren. Så vi reiser hjem med melkepulver og flaske. Hun får flaske annen hver time og hun spiser med god apetitt. Kl.03 tar hun plutselig patten og har etter det pattet av moren. Hun er kvikkere om morgenen og vi har nå tro på at vi klarer å berge henne.

Jeg skjønner vi har vært heldig som fikk beholde alle fire. Og jeg er kjempeglad for at jeg tok kontakt med veterinæren da jeg gjorde. Men jeg hadde en følelse på at noe var galt. Hadde vi kommet bare 1/2 time senere kunne utfallet blitt veldig annerledes. En stor takk til Lars på Finnsnes Dyreklinikk for kjempegod hjelp. Nå kjemper vi for at Lillemor skal klare seg, og så langt ser det veldig bra ut.


Legg inn en kommentar