Mia

Lejonbols Queen Morgan Le Fey, MIA

 

Mia kommer fra Lejonbols kennel i Sverige.

 

Mias stamtavle

SV-04 Lejonbols MozartS11257/2000

HD:A

FIN LT UCHEucham`s Azzla Arctour

FIN15487/97

HD:A

FIN UCH EESHBenefiv Pieve Of Cake

SF14461/92

HD:A

FIN UCHNamisan Opaali

SF46142/92

Lejonbols Snowstar Of X-MasdayS12506/98

HD:A

SUCHSamsareer Magical Destiny

S28157/94

HD:A

Vitkind`s Only The LonelyS52688/95

HD:A

Dragviken`s Gloria Af LejonbolS55984/2005

HD:

Newsam`s Laurence OliverS43615/2002

HD:A

INT NORD UCH NV-02 SV-03Funny Fabric Rainbow Warrior

S32371/2001

HD:A

INT UCHNewsam`s Izabella Scorupco

S15213/2000

HD:A

Dragviken`s Down By The RiversideS34362/2003

HD:B

Frostbite NansenS55642/2000

HD:A

S NUCH NV-00 SV-01Vidkind`s Golden Sunshine

S17246/97

HD:A

 

Født: 11.02.2007
Høyde: 54 cm
Vekt: 21 kg
HD: A
AD: A
Øyne: fri x 2

 

Mias hjemreise:

Jeg og Raymond reiste til Oslo 12.april. Vi skulle ha noen dager i hovedstaden for å slappe av og feire at jeg var ferdig med cytostatika- behandlingen. Jeg skulle hente Mia i Stockholm 15.april. Jeg var spent. Jeg hadde knapp tid på meg å rekke flyet tilbake til Oslo. På toget til Gardermoen begynte det å snø. Alle vet jo hvordan det kan være på Gardermoen når det snør. Jo nærmere flyplassen jeg kom, jo mere snø. Det her kunne jo bli en spennende tur. Jeg var ombord da flyet skulle lette kl.09.05 og alt så ut til å gå greit. Så fikk vi beskjed om at flyet måtte avises, og at det ville ta en halvtimes tid. Tiden gikk og lettet ikke før kl.10. Vi tok igjen noe av den tapte tiden i luften og landet i Stockholm 10.45. Jeg kom meg ut og begynte å lete etter Eva. Heldigvis hadde Eva ringt meg på telefonen, så jeg fikk tak i henne. Jeg traff Eva, Mia og pappa Mozart utenfor flyplassen kl.11. Det ble noen hektiske minutter med mye informasjon og 11.15 var jeg og Mia på tur inn igjen. Det var laaaaaaaaang kø ved innsjekkingen så klokken ble 11.30 før vi fikk sjekket inn. Vi «sprang» gjennom sikkerhetskontrollen og kom til gaten akkurat da ombordstigningen begynte. Det ble mer spennende enn jeg hadde håpet på.

 

Flyreisen gikk kjempefint. Mia var litt urolig, men hun roet seg og sovnet. Raymond ventet spent på oss på Gardermoen. Vi gikk på utsiden slik at Mia kunne få gå litt. Nå først fikk jeg sett skikkelig på henne. Jeg syntes hun var ei nydelig frøken og jeg følte det litt uvirkelig. Tenk at hun skulle bo hos oss og vi skulle få følge henne opp gjennom oppveksten og livet. Det var spennende, men også litt skremmende. Mia sjarmerte alle som gikk forbi oss og mange stoppet eller kommenterte henne i forbifarten. Etter 1/2 time på utsiden måtte vi gå inn igjen for å rekke neste fly. Mia var enda roligere nå. Hun sov nesten hele veien til Tromsø.

 

Så var det siste etappe på hjemreisen. Jeg tok Mia på fanget mitt i bilen. Hun var veldig urolig, men etter ei lita stund sovnet hun i fanget mitt. Etter noen tissepauser og et stopp i Takelvdalen (bror måtte hilse på) var vi hjemme igjen til to spente litt før kl.20. Julie og Eskil møtte oss i døra da vi kom hjem. Mia gikk litt rundt omkring i huset. Mia hadde tisset i baggen fra Stockholm, så det første vi måtte gjøre var å bade henne. Så ble det masse kos og litt spising før vi skulle ta kvelden.

15.april. Mia har badet.

 

Mias første netter:

Jeg var veldig spent på Mias første natt hjemme. Jeg hadde ordnet med en seng til henne ved siden av meg. Det ble masse kos på sengekanten før det ble sagt god natt. Så begynte hun å pipe myyyyye. Jeg stakk ned en arm til henne og til slutt sovnet hun. Vi var ute med henne fire ganger første og andre natt og hun tisset hver gang. Andre natten pep hun ikke og fra tredje natt var vi ute med henne to ganger. Dette pågikk noen uker, så klarte hun å holde seg om natten.

 

Mias første dager hjemme og utvikling:

Julie og Eskil hadde ikke lyst å gå på skolen. De ville være hjemme sammen med oss. Mia brukte de første dagene til å gjøre seg kjent både inne og ute. Jeg var utrolig glad for at Mia var kommet til oss, samtidig var jeg sliten etter cytostatikabehandlingen og tanken på strålingen jeg skulle starte med i begynnelsen av mai var også der. Jeg startet med «hustrening» med en gang. Det var ikke alltid like lett å lese henne, så det ble litt tissing inne.

 

Etter noen dager startet jeg med litt «trening». Det ble kontakttrening, innkalling, «sitt», «takk», «bli», «ligg» etc. Julie var veldig aktiv i denne treningen og det er hun som har lært Mia det meste at dette. Av sosialisringstrening ble det bilkjøring, bygåing og møte med andre mennesker og dyr (fjøsbesøk). Alle som kom til oss, spesielt barn fikk møte Mia. Mia hadde en tendens til å hoppe på barna, spesielt de små, men etter å ha vist barna hvordan de skulle oppføre seg mot Mia, ble det «problemet» borte. Mia hadde en periode da hun plutselig kunne begynne å gjø. Med bruk av vannflaske ble det også borte.

 

Etter en ukes tid, startet jeg å venne henne til å være alene hjemme. Kjøkkenet var ordnet med grind slik at Mia skulle være der når hun var alene hjemme. Jeg startet med noen minutter og økte litt for hver dag, og etter 14 dager kunne hun være alene hjemme.

 

Mia kunne ikke gå pent i band og biler «angrep» hun. Jeg tok henne med på en tur. Jeg stoppet for hver gang hun dro i bandet og ventet til hun enten gikk pent igjen eller hun kom tilbake til meg. Hun fikk belønning hver gang hun gjorde rett. Når det kom biler stoppet jeg og hver gang hun ikke «angrep» bilen fikk hun blelønning. Etter hvert som hun mestret dette møtte vi biler når hun gikk i band og til slutt mestret hun det også. Nå kan hun gå i lina flere meter foran meg uten problem.

17.april. Mia har vært hos oss i 2 dager og nå begynner hun å bli husvant.

20.april. Mia ligger hun foran verandadøren for å forsikre   24.april. Mia i sitt rette element. Vi hadde mye snø utenfor

seg om at ingen går ut uten at hun blir med.                  hos oss og Mia storkoste seg.

24.april. Mia utenfor huset vårt. Her prøven hun å spise   29.april. Mia er ei sjarmerende frøken.

gress. Det smakte ikke noe særlig.

 

Strålingen:

7.mai.08 startet jeg med stråling i Tromsø. Jeg gruet meg til å være borte fra Mia selv om jeg viste at hun ikke kom til å lide noen nød. Hun kunne være alene hjemme, men for at jeg skulle få være mest mulig sammen med henne fikk jeg ordnet det slik at jeg kjørte to dager og bodde i Tromsø to døgn i uken. Mia var med meg når jeg kjørt og vi hadde noen fine turer. Men jeg skal si jeg var glad da jeg var ferdig med strålingen 20.juni.

 

Vårt tureventyr:

Før 1.juni hadde vi bare vært på noen turer langs veien. Denne søndagen hadde vi vært i konfirmasjon til fadderbarnet vårt og to til. Jeg var sliten etter dette og fikk lyst til å gå meg en tur. «Til topps i Tranøy» var startet denne dagen. Det regnet og jeg tenkte at jeg skulle gå en liten tur oppover mot Rubbestadfjellet. Men plutselig var vi på toppen. Det var tungt, men godt. Mia strotrivdes i skogen. Jeg ble klissvåt, så jeg ringte Raymond slik at han hentet oss da vi kom ned. Dette ble starten på et fantastisk tureventyr. Gjennom hele sommeren og høsten var vi ute i skogen eller på fjellet 2-3 timer hver dag. Mia «fungerte» akkurat slik jeg hadde håpet på. Hun var en fantastisk motivator. Noen dager var tunge, men på grunn av Mia kom jeg meg ut. Hun ble så vant til de daglige turene at var det dager der jeg var treg, kunne hun komme til og «dulte2 borti meg med snuten sin akkurat som hun ville si:»Hei, har ikke du glemt noe?». Det gikk lang tid før jeg merket at den fysiske formen bedret seg. Og jeg kan nok takke Mia for at jeg i det hele tatt ble i bedre form. Vi vant «Til topps i Tranøy» og jeg delte selvfølgelig permien på kr.1500,- med henne.

 

Vi hadde noen fantastiske turer og mange flotte naturopplevelser. Jeg fikk følge med Mias utvikling. Vi brukte disse turene til å trene litt også. Da ble det kontakttrening og innkalling. Jeg likte både den fysiske og psykiske siden med henne. Det er på disse turene at tanken om valper begynte å melde seg.

11.juli. Mia er 5 månder. Her er vi på en av våre mange turer i «brattbakken» rett under Rubbestadfjellet.

11.juli. Mia 5 månder.                                                 12.juli. Sola skinte så fint i fjellet om kvelden og jeg tenkte

at det ville bli ei fin midnattsol. Så vi gikk ut, men midnattsolen

lurte oss og skinte i nabofjellet i stedet. Men fin tur det hadde vi.

 

Sommerferien:

På grunn av at jeg måtte dekke til ståleområdet hele sommeren-08 bestemte vi oss for å feriere i Norge. Tidligere i juli hadde vi vært med campingvognen og statt den i Mo i Rana. Mo skulle være «basen» vår. Vi hadde bestemt oss for at Mia ikke skulle være inni vognen og at hun skulle sove ute. Det gikk overraskende bra. Mia slo seg til ro ute og sov som regel under campingvogna.

Torsdag 24.juli kjørte vi sørover. På tur over Saltfjellet kom godværet. Vi overnatten på roadracingbanen i Mo. 25.juli skulle vi kjøre videre til Rune og Laila i Mosjøen. Der skulle vi være noen dager på besøk. Vertsskapet var på jobb, så mens vi ventet dro vi på besøk på hytta til Bjørn-Erik og Rita.

Mia ser utover vannet. Det er varmt og hun lyst å gå uti vannet. Men på grunn av uheldig opplevelse med vann da hun var

mindre, hadde hun fått vannskrekk.

Her venter vi på å bli hentet med båt. Det er første gang       Mia ser opp på far og lurer på om det er farlig.

Mia skal reise med båt, så vi er spent.

Må prøve litt.                                                               Dette gikk jo greit.

 

Det gikk veldig bra med Mia i båten. Hun hoppet oppi og satt  Her er vi utenfor hytta og Mia sitter og koser seg i varmen.

i ro hele båtturen.

 

26.juli. Det er varmt og her er vi på stranda «Playa del Ømmervatn». Eskil koser seg i baderingen.

                              Mia koser seg i sanden. Det ble ikke noe bading på henne. Hun vasset litt i vannkanten.

Vi kjørte videre til Trondheim. Der var vi på besøk hos Tore og Janne. Vi campet på plenen og her er Mia utenfor campingvogna.

 

Vårt spesielle forhold:

Vi skaffet oss Mia bl.a fordi hun skulle være min motivator til å komme meg ut og trene opp det fysiske formen min etter kreftbehandlingen. Det ble hun også, men jeg og hun ble også et team. Jeg og Mia har fått et veldig spesielt forhold. Mia var mye sammen med meg. Der jeg gikk, gikk hun og der jeg var, var hun. Hun fulgte etter meg i huset når jeg gjorde husarbeid. Hun kunne stå å se oppi vaskebøtta når jeg vasket eller hun lå på soveromsgulvet når jeg skiftet sengklær. Hun må ligge inne på soverommet når jeg skal sove etter nattevakt. Får hun ikke komme inn, ligger hun utenfor soveromsdøra. Når jeg ikke er hjemme, leter hun etter meg og hun sturer.

 

Mia og Stella:

Mia tok godt imot Stella. Hun var selvfølgelig veldig nyskjerrig på det hvite ullnøstet som kom til oss. Jeg var veldig spent om Mia kom til å bli sjalu. Men det ble hun ikke, kanskje fordi jeg tok meg ekstra av Mia de første ukene Stella var hos oss. Det er Mia som er sjefen og hun «styrer» Stella med jernhånd. Men Mia passer også på Stella, de er gode venner som kan leke i lag og ligge sammen og sove.

21.november. Mias første møte med Stella. «Hvem er du?»     23.november. Mia passer på Stella når hun sover ute i sneen.

26.november. To gode venner.                                        29.november.

12.desember. Mia og Stella leker.                                      21.desember. Snart jul.

 

Mia og puberteten:

Da Mia var ca.9 mnd glemte hun plutselig alt det hun hadde lært. Ikke hørte hun etter og hun kunne finne på å ta seg en tur til naboene. Hun som nesten bestandig har vært løs utenfor hos oss, måtte nå stå i band. Det var akkurat som om «vettet» var borte. I denne tiden gikk jeg på lydighetskurs med Mia. Skal si jeg slet. Noen ganger hadde jeg lyst til å dra meg i håret (som jeg ikke hadde) i fortvilelse over den stae hunden. Trøsten jeg fikk hos andre hundeeiere var at «vettet» kom på plass igjen når puberteten var over.