Litt av hvert

Valpene er nå snart fire måneder. Vanilje bor i Tromsø og Niak bor på Gibostad. Ariel bor hjemme. Ariel har dessverre en alvorlig hjertefeil. Hjertemuskelen er større enn normalt. Det gjør at ventrikklene er mindre. Hjerteklaffene fungerer nesten ikke og det er lekkasje mellom aorta og venen. Det gjør at hjertet må jobbe raskere enn normalt for å forsyne kroppen med blod. Etter litt fram og tilbake og diskusjoner i heimen bestemte vi oss for å beholde Ariel. Så lenge hun kan være hund på hundens premisser er det greit. Viser hun tegn på at hun ikke har det bra skal hun få slippe.

Ariel viser ingen tegn i dag på at hjertefeilen plager henne. Det er full fart i heimen. Hun leker med Bea og det andre og hun er med på fjelltur. Vi synes hun nesten er litt for aktiv.

De første to ukene

To uker er gått. Alle tre har det bra. Lillemor klarer seg. Det har vært et evig «styr» med å holde Mia unna operasjonsarret. Med kragen fikk hun panikk når hun ikke rakk valpene. Bodyen ble for varm. Så det resulterte i hyppig vask og bruk av plaster og bandasje. Vi har heldigvis unngått betennelse. Den store tispen åpnet øynene etter dag 12. De andre kom etter på dag 15. Alle tre begynner å få føttene under seg. Nå heretter kommer jeg til å oppdatere i valpedagboken her.

Dramatisk fødsel

I helgen og mandag begynner Mia å gi tegn på at fødselen nermer seg. Hun er urolig, peser (kanskje mest pga varmen) og hun graver. Natt til tirsdag 8/7 er forholdsvis rolig. Men om morgenen i sjutiden begynner hun å pipe. Hun er i gang med rier. Det meste av dagen foregår «etter boka». Inn/ut/inn/ut, piping, pesing og graving. Hun får pressrier kl.18.30. Kl.18.40 går fostervannet. «Etter boka» skal det da ikke gå lengre enn 2-3 timer før en kontakter veterinær. Tiden går……….. Jeg er ute flere ganger med henne slik at hun får gått på do og gått litt. Riene blir bedre etter det, men det kommer ikke noen valper. Kl.20.10 kontakter jeg veterinær. Han gir noen råd og ber meg ta ny kontakt etter 45min. Etter 45min er ståa den samme, så jeg får min svigermor til å kjøre oss til Finnsnes.

Undersøkelsen hos veterinæren viser at fosteret som sår fremst ikke er kommet ned i bekkenet. Det blir akutt keisersnitt. Jeg blir forberedt på at valpene kan være døde. Jeg tror dette må være de verste 45min i hele mitt liv…….

Men heldigvis er det liv i alle tre. To tisper og en hanne. Den ene tispen er veldig liten. Lillemor vil ikke patte av moren. Så vi reiser hjem med melkepulver og flaske. Hun får flaske annen hver time og hun spiser med god apetitt. Kl.03 tar hun plutselig patten og har etter det pattet av moren. Hun er kvikkere om morgenen og vi har nå tro på at vi klarer å berge henne.

Jeg skjønner vi har vært heldig som fikk beholde alle fire. Og jeg er kjempeglad for at jeg tok kontakt med veterinæren da jeg gjorde. Men jeg hadde en følelse på at noe var galt. Hadde vi kommet bare 1/2 time senere kunne utfallet blitt veldig annerledes. En stor takk til Lars på Finnsnes Dyreklinikk for kjempegod hjelp. Nå kjemper vi for at Lillemor skal klare seg, og så langt ser det veldig bra ut.

Vi er drektig………..

Mia har hatt løpetid, er blitt parret og hun er drektig. Vi var i dag på ultralyd og fikk konstatert at hun er drektig. Hun er i dag på dag 33 og derfor er det vanskelig å telle fostrene, men det ble sett 2-3stk. Vi skal derfor i røntgen litt senere i drektigheten for å få et mer nøyaktig tall så vi vet hva vi har å forholde oss til til fødselen.

Vi venter og vi venter………………………

Det er kjedelig å vente. Og vi skjønner dersom dere som venter på valp begynner å bli utålmodig. Mia har fortsatt ikke fått løpetid. Vi har vært i kontakt med veterinæren. Mias forsinkede løpetid kan komme av at vi hadde valper i huset i fjor og fordi Stella ikke får løpetid lenger. Tidligere har Stella fått løpetid først, også har Mia kommet en uke etterpå. Hun er nok litt forvirret over Stella. Veterinæren kunne sette i gang løpetiden, men det er ikke anbefalt å parre på den løpetiden. Vi kan ikke gjøre annet enn å vente.

God Jul og vel så det…..

Skal si tia går fort. På et øyeblikk har det vært jul og vi er nå langt inn i det nye året. Så vi må se litt tilbake. Stella ble operert. Til sammen tretti dager på antibiotika. Etter det har hun vært frisk. Vi har antakelig ikke skjønt hvor plaget hun har vært. Og at hun klarte å ta seg av valpene er nesten et under. Vi har fått tilbake vår gode gamle Stella som nå er blitt pensjonist.

Vi har til nå hatt en fantastisk vinter. Kalde dager siden 2.juledag. Så fremst det lar seg gjøre går vi hver dag på fjellet. Vi snørekjører opp og har sånn passelig kappløp ned. Hundene elsker det.

Mia skulle etter planen ha fått løpetid, men det har hun ikke. Vi går å veeeeeenter. Skal si hun er treg. Hun ble øyelyst fri 15/1. Vi hadde da med oss kjæresten Frodo. Han ble også øyelyst fri. Frodo var hos oss noen dager. Han er en badagelig herremann. Veldig snill og lydig.

Vi har nå bestilling på ei tispe og tre hanner fra dette kullet. Og vi har også to som er i tenkeboksen. Vi har derfor bestemt oss for at vi ikke tar imot flere bestillinger foreløpig.

En trist nyhet

Valpene har reist. Stella har sturt litt og lett etter valpene. Tilbakemelding fra alle er at det går bare bra. Så til det som ikke er bra. Stella var til kontroll i går. Hun er dessverre ikke blitt bra av livmorbetennelsen. Lengre antibiotika kur. Og så, hva nå???? Det er usikkert hvor lenge hun må gå på antibiotika før hun blir frisk. Og hvor bra er det? Og dersom hun blir frisk kan hun få det tilbake ved en senere drektighet. Vi hadde planer om ett kull til på Stella med en av Mias sønner, men her var faktisk valget enkelt. Vi tenker på hva som er til det beste for Stella. Og det er ikke laaaange antibiotikakurer eller nye livmorbetennelser. Til tider har hun vært veldig dårlig. Derfor blir det operasjon på torsdag. Det medfører at hun ikke kan ha flere kull. Leit det, fordi vi ønsker veldig gjerne en valp etter Stella. Men vi rekker å parre Mia med en av Stellas sønner (Cleo) før Mia blir for gammel, så da får vi en bit av Stella også.

Segla

Det er sommer og høysesong for turer i fjellet. Det har pga valpene og en mann som har hatt sommerjobb blitt lite turer denne sommeren. Men nå er mannen min ferdig og jeg har tatt ferie. 11.august dro jeg og Mia sammen med nabo Nina til Segla. Segla ligger i Fjordgård og er 639meter over havet. Ikke spesielt høyt, men det spesielle med Segla er at det ser ut som et seil og når en ligger utpå kanten, ser en 639meter rett ned. Det ble en slitsom tur. Stein, vann og det var mye brattere enn jeg hadde trudd. Men vi kom oss opp. Mia var kjempeflink. Litt tungt på toppen, men hun var bra fornøyd da hun fikk banan.

1150193_10200310058575913_423015079_n 1016387_10200310057895896_1953619252_n 536901_10200310058255905_1120826492_n 21410_10200310059295931_1204819137_n970465_10200310059615939_1962277039_n  993972_10200310057295881_1627087647_n (1) 1150221_10200310058935922_1939637081_n

Endelig!

Etter mye «stang ut» ser det endelig ut som om det blir valper på oss. Både Stella og Mia er parret, men Mia var tom. Stella er drektig med forventet termin 8.juli. Dvs det er 9 dager til termin. Pga hennes tidligere abort, har vi ventet i det lengste med å legge ut informasjon. Men nå ser det ut som det blir å gå bra. Valpedagboken er oppdatert og vil bli oppdatert hver uke fremover her.