Og vi venter og venter…………

Skal si tiden går sakte mens man venter. Det ser fortsatt ikke ut som Mia har tenkt å få løpetid. Det ser ut som hun har hoppet over. Vi kan ikke gjøre annet enn å vente. Jeg synes «synd» på alle valpekjøperene som venter. Men den som venter på noe godt…….

Her hos oss er det vår i bakkene. Men med en snørik vinter er det mye som skal bort. Vi har hatt noen skiturer i vinter, men ikke så mye som jeg hadde håpet på. Nå er det bare å vente til det blir bart i fjellet.

Det går likar no

Heldigvis har det gått seg til her hos oss. Stella er kommet seg. Det gikk noen uker mens aborten pågikk at hun ikke spiste. Nå spiser hun igjen og er helt i ekstase dersom vi skal på tur. Heldigvis. Det har sikkert ikke vært så dramatisk for henne som det såg ut som. Men for oss som stod på sidelinjen og ikke kunne gjøre noe for henne, vi følte oss helt hjelpesløs. Etter planen har Stella termin i morgen. I går fødte hun et dødt uferdig foster.

Mia er treg med løpetiden. Og ventetiden er ekstra lang når man virkelig venter. Mastete og hormonell har hun vært de siste tre ukene, så vi kan ikke skjønne annet enn at det nærmer seg. Normalt bruker hun å være slik 3-4 uker før hun får løpetid, så vi håper hun er «normal» til denne løpetiden.

Det er ikke alltid det går som man vil

Fra å være overlykkelig over Stellas drektighet og glade for å glede valpekjøpere, ble vi 8.januar «slått i bakken». Stella begynte å blø. Hun trakk seg tilbake til soverommet og holdt seg der hele dagen. Hun var kun ute for å tisse og på kjøkkenet for å drikke. Vi var veldig engstelige for henne, men forstod vel innerst inne at hun aborterte. Jeg var i kontakt med flere andre «hundefolk» som sa at det kunne være normalt. Vi slo oss til ro med det. 9.januar ringte jeg veterinæren. Også der sa de at det kunne være normalt, men var det en abort på gang var det ingenting å gjøre. De neste dagene fortsatte hun å blø, men allmenntilstanden kom seg gradvis. 17.januar var vi med Mia til øyelysing og da tok vi Stella med oss for en kontroll. Ultralyd viste at hun hadde abortert. Det er sjelden det skjer, men som oftest er det pga valpene tispen aborterer. Veldig synd, men med tanke på hvor dårlig vi synes at Stella har vært, var vi glade for å beholde henne. Det var tungt å kontakte Karen (eieren til Kito) og andre valpekjøpere. Men heldigvis viste alle forståelse for situasjonen. Stella er blitt «normal» igjen. Nå «prater» hun, er sammen med oss og hun har gradvis begynt å spise igjen. Vi skal parre Stella igjen på neste løpetid og vi venter fortsatt på at Mia skal få løpetid.

Lenge siden sist.

Skal si jeg har dårlig samvittighet som har vært så sløv med å oppdatere hjemmesiden vår. Som noen kanskje har sett, er siden blitt i nytt format. Og takk og pris for det. Ikke lenge etter at det var gjort fikk jeg kræsj på maskinen og alt jeg hadde ble borte. Tusen takk til Eva-Liz for all hjelp :-P  Utfordringen nå er å lære seg hvordan jeg skal bruke dette. Har fått oppdatert litt om planene for c-kullet her og det kommer mer etter hvert………

Her er vi sånn passelig begynt å vente på løpetid som er ventet i desember. Eller i januar, eller enda senere. Men løpetidene kommer nok de og.

Jeg har oppdaget at under den store flyttesjauen av websiden, så er utstillingsresultatene til Mia blitt borte, så de må jeg legge inn på nytt. Å «fri og bevares» for et arbeid det blir  :-?

Siste nytt 2012:

Nyheter/oppdatering 2012: 14/7: har endelig fått oppdatert valpeplaner for B-kullet her. Oppdatering for C-kullet kommer snart. 23.05: tiden går fra oss og det har vært lite oppdateringer her. Skal prøve å få oppdatert siden i løpet av en ukes tid. 26.01: 2011 var et bra år for oss. Vårt første valpekull ble født 5.april. Det bestod av fire valper; 1 tispe og 3 hanner. Et passelig stort kull for oss alle. De neste ukene var noen artige, men også til dels slitsomme uker. Og det ga mersmak. Etter at alle valpene var levert, var vi 3 uker på ferie i Thailand. Mia og Stella var også på ferie. De var hos Karen og Harald på Hamarøy (eierne til Kito). Mia «stakkars» flelte all pelsen sin mens vi var borte og hun så rett og slett syk ut. Resten av sommeren og høsten koste vi oss ute i marka. I 2011 var vi lite på utstilling og det var kun Stella vi stilte ut, med litt varierende resultat. Desverre døde mias førstefødte «Doffen» helt plutselig 20.08. Det var veldig trist og leit, Doffen var veldig spesiell for oss. Vi har hatt mulighet å følge med valpene. Birk i Mo i Rana har vi truffet på flere ganger. Stella og Bamse som ikke bor så langt unna oss har vi også besøkt. Det er morsomt å se hvor lik Stella er Mia og Bamse er Kito. Mens Birk er noe midt i mellom. Skal legge ut bilder av dem på sidene deres.